EU-kommisjonen har lenge arbeidet med forordninger som skal sikre tilgjengelighet til IKT-tjenester knyttet til vegnettet i medlemsstatene. Det har alltid vært viktig at de ulike tjenestene i de ulike landene skal kunne kommunisere med hverandre, og utveksle data. I tillegg er det viktig at tjenestene i de ulike landene kan kommunisere likt med tredjepartstjenester.
Et av de delområdene kommisjonen har arbeidet med er såkalte multimodale reiseinformasjonstjenester. Tanken er at det på en enkel måte for sluttbrukeren skal være mulig å planlegge reiser på tvers av transportformer, og på tvers av land. Dette krever at alle operatørene, uavhengig av transportform, avgir oppdaterte data om sine tjenester. Det er ikke slik at sluttbrukeren, sjåføren eller kjøretøyet, selv kontakter tjenestene i hvert land som inngår i en total reise. Uavhengige leverandører kan bruke hvert land sine multimodale reiseinformasjonstjenester til å bygge komplette dør-til-dør reiseplanleggere. For å gjøre det lett å søke opp og ta i bruk slike tjenester pålegger EU-kommisjonen bruk av et nasjonalt tilgangspunkt for tilgangen til slike data.
Dette betyr at når norske
Forordningen skal gjelde i overensstemmelse med ITS-direktivet artikkel 5, som sier at medlemsstatene skal treffe nødvendige tiltak for å sikre at spesifikasjonene vedtatt av Kommisjonen anvendes på ITS- applikasjoner og –tjenester når disse innføres.
For Norge sitt vedkommende så gjelder altså forordningen, og EU-kommisjonens spesifikasjoner må benyttes når nye tjenester utvikles og innføres.